Bildet fra Brage Ulvmoen, www.lommelegen.no
Vi som har jobbet med smidig i mange år digger at alle skal implementere smidig, men samtidig har dette en bitter bismak. Tror du SAFe(R) eller Spotify modellen radikalt kan endre ditt selskap, står du i fare for å bli skuffet.
Vi mennesker er rare skapninger, og vi digger enkle løsninger på kompliserte problem. Og jeg er ikke noe bedre selv. Det er heldigvis noen år siden, og jeg kan kanskje skylde på ungdommelig utålmodighet. Jeg har en gang i mitt liv forsøkt på slankepiller. Jeg begynte å få samboertillegget, og ble fristet av reklame for de nye og revolusjonerende “fat blocker” tablettene. Innerst inne visste jeg at de ikke virket, og det eneste som fungerte var å spise mindre og trene mer. Men denne tabletteknologien var ny, og lovnadene store, også hadde det vært deilig om de hadde virket. En eske tabletter senere følte jeg meg uvel, like omfangsrik, og skuffet over meg selv.
Vi kjenner alle til dette. Kompliserte problemer får en enkel løsning. I mange år skulle alle virksomheter ha nye portaler, og disse portalene skulle gjøre oss kundevennlige, innovative og fjerne alle samhandlingsproblemer. De eneste som tjente penger på disse prosjektene var leverandørene, og mange av kundene har skjønt at innovasjon og samhandlingsproblemer ikke har en enkel fiks. Dersom dine ansatte helst sitter på egne kontor, så vil ikke SharePoint knytte disse sammen sånn over natten. Det hadde vært skikkelig fint om det skjedde, men det gjør det dessverre ikke, og du vet det. Du må også omorganisere, coache ansatte, lage nye samhandlingsarenaer, og se på bedriftskulturen og hvordan ledergruppen jobber. Men likevel er det noe i deg som velger det enkle budskapet.
Smidig er vondt.
Smidig metode krever at hver enkelt ansatt går i oss selv, og begynner å jobbe og tenke på nye måter. Vi må endre på organisasjonen, vi må endre rollene, og vi må lære oss mye nytt. Smidig er ingen enkel løsning, men gir oss en ny retning. For CoWork fører smidig tankesett til at vi jobber mot kundene våre på en ny måte, men det er lettere sagt enn gjort. Vi har alle en historikk med fossefallsarbeid og mistillit, og den tar vi med oss enten vi vil eller ikke.
Jeg har også sett resultater av forskjønnede smidige implementasjonsløp. Plutselig sitter man i tverrfaglige team og ser på hverandre, og lurer på hvem som skal begynne å arbeide smart. Samtidig kommer man i konflikt med det som før fikk selskapet til å fungere: plattformteamet, driftsgjengen, arkitektene og bestillerne. Smidige transformasjonsprosjekter er absolutt mulig, og i starten bør man kopiere en “best practice” for å komme i gang. Men de beste smidige tranformasjonsprosjektene tar med seg alle ansatte, og etterlater ikke lojale ansatte ute i kulda, bare fordi de en gang takket ja til jobb som ITIL koordinator eller mellomleder.
Selv har jeg tro på en balansert smidig reise hvor vi lærer oss essensen av smidig, samtidig som vi jobber med kontinuerlig forbedring. Men jeg skjønner at dette er et kjedelig budskap, da dette krever hard jobbing. Men jeg vet at om en kunde blir med på et “forskjønnet” smidig implementeringsprosjekt, så får man problemer på veien og manglende resultater som konsekvens. Og det er vel dette dilemmaet mange sliter med, det er vanskelig å kjøpe et komplisert budskap samtidig som et enkelt budskap underkommuniserer endringsreisen.
De absolutt stiligste prosjektene jeg har vært med på, er når vi erkjenner at det er en lang vei å gå, men at vi vil gå veien sammen. Jeg får kick av at de ansatte forteller meg at de trives bedre på jobben, og at vi får flere brukere og kunder. Så får jeg heller trøste meg med at ulike slanketabletter kommer og går, men at ønsket om å gå ned i vekt består.
God smidig implementering!
------------------------------
Smidig implementering, den nye slankepillen? was originally published in
Coworkforce on Medium, where people are continuing the conversation by
highlighting and responding to this story.
